Da vi startet prosessen med surrogati, visste vi at det kom til \u00e5 bli b\u00e5de f\u00f8lelsesmessig
krevende og praktisk omfattende. Likevel var det umulig \u00e5 forestille seg hvor lang,
utfordrende \u2013 og til slutt livsforvandlende \u2013 reisen skulle bli. Dette er historien om v\u00e5r
surrogatiprosess i Bogot\u00e1, Colombia, og om veien frem til v\u00e5rt etterlengtede barn.
<\/p>\n\n\n\n
I 1991 ble jeg adoptert til Norge, bare 3 m\u00e5neder gammel. En fin oppvokst p\u00e5 Melhus to mil
s\u00f8r for Trondheim med en far, mor og en lillebror. En fin oppvekst i et trygt hjem. Helt fra liten
alder har \u00f8nsket om barn alltid v\u00e6rt der. Kanskje kommer det av at jeg selv ikke vet mitt
biologiske opphav, og at gjennom egne barn f\u00e5r man noe som er seg selv. Selv vet jeg at
kj\u00e6rlighet ikke kommer gjennom genetisk arv, men likevel var \u00f8nsket der. Et \u00f8nske som
skulle f\u00e5 en vanskeligere vei da jeg senere i livet kom ut som homofil.
<\/p>\n\n\n\n
I 2020 m\u00f8tte jeg Martin. Han hadde allerede da to barn fra et tidligere forhold. To barn som
jeg raskt ble veldig glad i, men selv om livet var flott, slapp ikke \u00f8nsket om egne barn.
Samtaler om barn og muligheter for oss ble raskt et tema. Selve beslutningen om surrogati
var b\u00e5de frigj\u00f8rende og skremmende. P\u00e5 den ene siden fantes muligheten til \u00e5 f\u00e5 barn med
genetisk tilknytning. P\u00e5 den andre siden ventet et system vi ikke kjente, fulgt av en masse
juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l, etiske refleksjoner og \u00f8konomiske vurderinger.
<\/p>\n\n\n\n
Det f\u00f8rste store skrittet ble tatt v\u00e5ren 2021. Vi kom over byr\u00e5et Tammuz. Vi meldte oss p\u00e5 en
videokonferanse og fikk besvart mange av v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi avtalte og gjennomf\u00f8rte en
samtale hvor vi fikk besvart enn\u00e5 flere sp\u00f8rsm\u00e5l, og etter en del mailer frem og tilbake
underskrev vi kontrakt og deretter kunne prosessen starte.
<\/p>\n\n\n\n
Reisen startet allerede i desember 2021 da vi reiste til Bogot\u00e1 for f\u00f8rste gang. V\u00e5r
kontaktperson i Tammuz fulgte oss tett gjennom hele prosessen. Fra f\u00f8rste stund f\u00f8lte vi oss
ivaretatt. De s\u00f8rget for alt av praktiske avtaler, dokumenter, juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l og kontakt
med fagpersoner. Opplegget var profesjonelt og trygt, og menneskene som arbeidet for
Tammuz i Bogot\u00e1 gjorde en veldig god jobb med \u00e5 veilede oss.
<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rste opphold innebar psykologtime, medisinske tester, samtaler med advokater og mye
informasjon om det juridiske rammeverket rundt surrogati i Colombia, og vi fikk en grundig
introduksjon til hva som kunne vente oss fremover.
<\/p>\n\n\n\n
Ventetiden, utfordringene og de sm\u00e5 seirene.
<\/p>\n\n\n\n
Mens vi h\u00e5pet at veien mot \u00e5 bli foreldre skulle bli mest mulig rett frem, ble det en lang
ventetid preget av b\u00e5de skuffelser og nye forventninger. Flere hormonbehandlinger
mislyktes. Egguttak ble gjennomf\u00f8rt, og vi ventet i spenning, men dessverre ikke vellykket.
<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 embryoet til \u00e5 feste seg lyktes ikke. M\u00e5neder og \u00e5r gikk, og bytte
av surrugatmor ble ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt.
Denne perioden var en f\u00f8lelsesmessig berg-og-dal-bane. Vi opplevde frustrasjon,
uforutsigbarhet og bekymring, men ogs\u00e5 sm\u00e5 glimt av glede og fornyet h\u00e5p hver gang vi tok
et steg videre. Det som holdt oss g\u00e5ende, var st\u00f8tten fra hverandre og vissheten om at vi
gjorde alt vi kunne for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let – \u00e5 bli foreldre.
Den medisinske prosessen:
<\/p>\n\n\n\n
IVF- og forberedelsesfasen var en teknisk og f\u00f8lelsesmessig rundtur. \u00c5 vite at alt sto og falt
p\u00e5 noen f\u00e5 medisinske prosedyrer skapte b\u00e5de spenning og nerv\u00f8sitet for oss. \u00d8yeblikket vi
fikk vite at embryoet hadde festet seg, st\u00e5r som en av de sterkeste opplevelsene i
prosessen. En liten begynnelse, men likevel et enormt steg.
<\/p>\n\n\n\n
Nedtur:
F\u00f8lelsen av avstand. Selv om jeg var involvert, foregikk den viktigste delen av prosessen i
en kropp som ikke var min. Det var en balansegang mellom takknemlighet og mangel p\u00e5
kontroll.
<\/p>\n\n\n\n
Graviditeten:
Glede, bekymringer og venting.
Graviditeten var preget av hyppige oppdateringer, medisinske kontroller og planlegging.
Hver melding om at alt gikk bra, var en opptur. Hver forsinkelse, mislykkede fors\u00f8k og hvert
eneste \u201cvi m\u00e5 vente p\u00e5 resultatet ” mail, var nedturer som kunne sitte i kroppen i flere dager.
<\/p>\n\n\n\n
Oppturer:
De f\u00f8rste ultralydbildene
\u00c5 h\u00f8re fosterlyden for f\u00f8rste gang
\u00c5 f\u00e5 vite at alt utviklet seg normalt
Sm\u00e5 \u00f8yeblikk der h\u00e5pet f\u00f8ltes trygt.
<\/p>\n\n\n\n
Nedturer:
Bekymringer som kom uten forvarsel
Dager hvor surrogatmor ikke kunne oppdatere, og fantasien tok over.
Tanker om hva jeg ville gj\u00f8re hvis noe gikk galt.
<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8dsel og en t\u00f8ff start p\u00e5 livet
Da barnet v\u00e5rt endelig kom, ble det tidligere enn forventet \u2013 hele to m\u00e5neder for tidlig. Vi
satte oss p\u00e5 flyet til Bogota p\u00e5 selveste julaften. P\u00e5 andre siden av jorden ventet den lille
gutten v\u00e5r. Han m\u00e5tte rett i kuv\u00f8se og fikk oksygenbehandling. En betennelse gjorde starten
ekstra utfordrende, og de p\u00e5f\u00f8lgende seks ukene p\u00e5 klinikken ble en intens blanding av uro
og \u00f8mhet, av redsel og lettelse. Siden vi ikke snakker spansk og de fleste av de ansatte p\u00e5
klinikken ikke snakket engelsk, ble det \u00e5 kommunisere en liten utfordring. Med pleierne p\u00e5
klinikken ble smil, kroppsspr\u00e5k, peking, t\u00e5lmodighet og Google translate nyttig i
kommunikasjonen. Legene p\u00e5 klinikken snakket engelsk og kunne besvare v\u00e5re medisinske
sp\u00f8rsm\u00e5l. Personalet ga oss trygghet og tett oppf\u00f8lging, og vi kunne v\u00e6re ved v\u00e5r s\u00f8nns
side hver eneste dag.
<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8dselen:
F\u00f8dselen var nervepirrende og en kamp mot de indre tankene om hva om noe g\u00e5r galt.
Planen var jo \u00e5 v\u00e6re til stede. Ikke i samme rom, men likevel \u00e5 sitte like ved og vente p\u00e5
barnegr\u00e5t, vel vitende om hvor mange mennesker, valg og tilfeldigheter som hadde f\u00f8rt oss
dit. Men vi satt og spiste middag i Trondheim med meldinger over Whatsapp. En ventetid
som virket som en evighet og uvitenhet. Hvordan gikk f\u00f8dselen, hvordan gikk det med gutten
v\u00e5r og hvordan hadde surrogatmor det.
<\/p>\n\n\n\n
Opptur: Det \u00f8yeblikket jeg f\u00f8rste gang holdt barnet i armene mine. Et \u00f8yeblikk som gjorde
hver eneste t\u00e5re, bekymring, avtale og utgift verdt det.
<\/p>\n\n\n\n
Nedtur: Kontrasten mellom min glede og surrogatens avskjed. Selv om alt var frivillig og
gjensidig, er det et emosjonelt komplekst \u00f8yeblikk.
<\/p>\n\n\n\n
Veien hjem
<\/p>\n\n\n\n
Da legen endelig ga klarsignal til \u00e5 ta v\u00e5r s\u00f8nn med ut av klinikken var det fortsatt mye som
m\u00e5tte ordnes. Papirarbeidet tok ytterligere to uker og et colombiansk pass m\u00e5tte skaffes for
\u00e5 kunne reise hjem. Det ble en t\u00e5rev\u00e5t avskjed med surrogatmoren. Vi m\u00f8tte henne flere
ganger i Bogota og hun fikk b\u00e5de hilse og holde p\u00e5 gutten v\u00e5r. En evig takknemlighet
kommer vi alltid til \u00e5 ha til henne. En utrolig flott kvinne. Da passet var p\u00e5 plass kunne vi
sette kursen mot Norge med v\u00e5rt lille barn.
<\/p>\n\n\n\n
Et internasjonalt fellesskap
I Bogot\u00e1 ble vi godt kjent med mange andre par fra hele verden som var der av samme
grunn som oss \u2013 et sterkt \u00f8nske om barn. Det oppsto en helt spesiell atmosf\u00e6re av \u00e5penhet
og \u00e6rlighet. Vi delte erfaringer, bekymringer og h\u00e5p. Det ble tydelig at selv om alle kom fra
ulike land og kulturer, hadde vi et felles b\u00e5nd i \u00f8nsket om \u00e5 skape en familie.
<\/p>\n\n\n\n
Takknemlighet og refleksjoner
Vi m\u00f8ter forst\u00e5else for at folk kan ha ulike synspunkter p\u00e5 surrogati. Det er et komplekst
tema med mange etiske nyanser. For oss handlet det om et dypt og ekte \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5
barn, og \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en trygg, lovlig og respektfull m\u00e5te.
<\/p>\n\n\n\n
Det aller viktigste elementet i hele prosessen var surrogatmoren. Hun var helt fantastisk \u2013
varm, modig, omsorgsfull og \u00e5pen. Vi er evig takknemlige for hva hun har gjort for oss. Hun
bar frem v\u00e5rt barn med kj\u00e6rlighet og styrke, og hun vil for alltid ha en helt spesiell plass i
v\u00e5re liv.
<\/p>\n\n\n\n
En reise vi aldri vil glemmer
Surrogatiprosessen var alt annet enn enkel. Den var lang, slitsom og krevende. Mye mer
komplisert enn jeg forsto fra starten.<\/p>\n\n\n\n
-ikke bare juridisk og medisinsk, men f\u00f8lelsesmessig. Men den var ogs\u00e5 vakker, h\u00e5pefull og
full av menneskelig godhet.
Jeg l\u00e6rte om tillit. Om s\u00e5rbarhet. Om hva det betyr n\u00e5r et annet menneske velger \u00e5 hjelpe
deg med noe s\u00e5 dyrebart. Jeg l\u00e6rte ogs\u00e5 at man kan st\u00e5 i stor usikkerhet over lang tid, og
likevel komme ut p\u00e5 den andre siden med styrke man ikke visste man hadde. N\u00e5, n\u00e5r vi ser
p\u00e5 barnet v\u00e5rt, vet vi at hver eneste t\u00e5re, time, test og utfordring var verdt det.
Det perfekte tidspunktet for \u00e5 f\u00e5 barn kommer aldri og sitter du med et brennende \u00f8nske om
barn og det \u00e5 skape en familie, s\u00e5 er det ingenting \u00e5 vente p\u00e5. Start med \u00e5 utforske
mulighetene.
<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 g\u00e5r det mot jul og vi skal feire 1 \u00e5rsdag. Finere julegave kunne vi ikke ha f\u00e5tt. V\u00e5r f\u00f8rste
jul i Trondheim p\u00e5 5
<\/p>\n\n\n\n
Tommy Rogstad<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Da vi startet prosessen med surrogati, visste vi at det kom til \u00e5 bli b\u00e5de f\u00f8lelsesmessig krevende og praktisk omfattende. Likevel var det umulig \u00e5 forestille seg hvor lang, utfordrende \u2013 og til slutt livsforvandlende \u2013 reisen skulle bli. Dette er historien om v\u00e5r
\nsurrogatiprosess i Bogot\u00e1, Colombia, og om veien frem til v\u00e5rt etterlengtede barn.<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":76817,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[93],"tags":[],"class_list":["post-76816","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-surrogacy-sv"],"yoast_head":"\n